- Jeg ble veldig glad for å bli spurt, siden jeg har hatt lyst til å reise til Norge i lang tid.

 

- Jeg utvikler et personlig forhold til ting, prøver å komme innpå ting bakfra. Jeg finner min egen sti gjennom en histore eller et materiale. Min kunnskap om Norge, er nesten utelukkende gjennom Knut Hamsun, spesielt måten han omtaler landskapet. Han skriver veldig musikalsk om å lytte til landskapet. Så min forventning var spørsmålet om min opplevelse av landskapet gjennom hans ord også ville skje uten ham tilstede.

 

- Når jeg arbeider, tilnærmer jeg meg ikke informasjon eller opplevelser med forventinger, fordi jeg da tror at jeg ser etter noe spesielt. Og hvis jeg ser etter noe spesielt, utelukker jeg andre ting som jeg kanskje finner. Jeg liker at uventede avstikkere dukker opp, for å ta meg i en ny retning, til et annet sted.

 

- Jeg tok med meg litt utstyr og Hamsun, men jeg er blitt like inspirert av å lytte til folk snakke norsk, som av landskapet. Jeg har tidligere brukt mye tid med å arbeide med språk jeg ikke forstår. Jeg kan se på et ord og forsøke å finne ut hva det kanskje kan bety, uten å vite noe om språket overhodet. Det jeg ender opp med, er selvsagt vanligvis meningsløst, men jeg liker det som skjer når slike stier følges, når arbeidsprosessen er åpen nok til å tillate å bruke ting på andre måter enn tiltenkt, tillate dem å utvikle poesi.

Du jobber med en "dobbel lytting", den første ute i naturen, uten å bruke hodetelefoner, den andre når du er tilbake i studio og hører gjennom materialet?

- Jeg er ikke interessert i å fange en spesifikk lyd. Jeg er interessert i å fange et øyeblikk med erfaring. Hvis jeg tok ut tre sekunder av mitt 5 minutter lange stille opptak fra Griegs komponisthytte, hvor det ikke skjer noe - intet hørbart eksisterer, utenom litt sus - så vil jeg likevel ha stedets mystiske tilstedeværelse i den biten. Jeg vil ha et taktilt objekt som er en del av det øyeblikket. Selvsagt er jeg interessert i lyden, fordi jeg hatt disse opplevelsene med den, men jeg vet med meg selv at ofte er lyden jeg har tatt opp bare ikke så interessant å lytte til senere.

 

- Det var opplevelsen av å være på stedet som var interessant, og jeg ønsker å skape den opplevelsen for andre med mitt arbeid. Da må jeg være villig til å finne en måte å gjøre det på som kanskje ikke involverer  bruk av utgangsmaterialet, fordi det ikke gir den følelsen. Men det er viktig at arbeidet har integritet, at alle ideene og øyeblikkene som var der i utgangspunktet utgjør skjelettet, selv om det ikke er synlig på overflaten. Hvis jeg spilte de fem minuttene fra Griegs komponisthytte for deg, vil det være fullstendig uinteressant.  Det er et materiale som ikke tilbyr deg noen ting, annet enn det faktum at du har et dypt forhold til øyeblikket det kommer ut av.

 

- Jeg kan jobbe med et slikt materiale i dagesvis, med forskjellige teknikker, for å prøve å dra ut den samme følelsen. Jeg liker utfordringen det gir. Jeg ønsker å skape et arbeid som er bygget på denne erfaringen, uten å gjenta den, som vil skape en opplevelse for publikum som gjør at de kanskje føler på samme måte som jeg gjorde. Og få publikum til å lytte på en måte vi vanligvis ikke lytter til ting.

Sleppet er Grieg 07s kunstneriske hovedsatsning. Utstillingen vises i Oslo 29.9 - 14.10 i Møllergata 13